Ferromangan med middels karbon er laget av manganmalm som råmateriale og smeltet i masovner og elektriske ovner. Tettheten av mangan er 7,43 g/cm3, smeltepunktet er 1245 grader, og kokepunktet er 2150 grader. Mangan har stor affinitet med oksygen og kan danne stabilt manganoksyd med oksygen. I tillegg kan ferromangan, som et legeringselementadditiv, øke hardheten, duktiliteten, seigheten og slitestyrken til stål. Det er mye brukt i konstruksjonsstål, verktøystål, rustfritt varmebestandig stål, slitesterkt stål og andre legeringsstål. Mangan har også effekten av avsvovling og reduserer de skadelige effektene av svovel. Ferromangan med middels og lavt karbon kan deles inn i ferromangan med lavt karbon med et karboninnhold på mindre enn 0,7 % og ferromangan med middels karbon med et karboninnhold på 0,7 %-2. 0 %.
Hovedbruken av ferromangan med middels karbon er ferromangan, en ferrolegering som består av mangan og jern. Med utviklingen av økonomi og teknologi øker etterspørselen. Hva er dets bruksområder og kan det brukes så mye?
I stålproduksjon brukes det som et deoksideringsmiddel og legeringstilsetning, og er den mest brukte jernlegeringen. Manganmalm som brukes til å smelte ferromangan krever generelt et manganinnhold på 40 til 50 %, et mangan-jern-forhold større enn 7 og et fosfor-mangan-forhold mindre enn 0,003. Før smelting må mangankarbonatmalm brennes og den pulveriserte malmen må sintres og agglomereres. Malmer som inneholder mye jern og fosfor kan generelt bare brukes sammen, eller manganrik slagg med lite jern og lite fosfor kan produseres gjennom selektiv reduksjon. Koks brukes som reduksjonsmiddel under smelting, og noen fabrikker bruker også magert kull eller antrasitt. Hjelperåstoffet er hovedsakelig kalk, og silika tilsettes vanligvis ved smelting av mangan-silisiumlegering.
