Industriell produksjon av metallisk silisium innebærer typisk reduksjon av silika med karbon i en elektrisk ovn. Ligningen for en kjemisk reaksjon er som følger: Ligningen for en kjemisk reaksjon for denne prosessen er som følger:
SiO₂ + 2C → Si + 2CO. Det resulterende silisiumet har en renhet på 97-98 % og er derfor klassifisert som metallisk silisium. Materialet smeltes deretter og omkrystalliseres, og urenhetene fjernes med syre for å oppnå metallisk silisium med en renhet på 99,7-99,8 %.
Metallisk silisium består hovedsakelig av silisium og har derfor lignende egenskaper som silisium. Silisium finnes i to allotropiske former: amorft silisium og krystallinsk silisium. Amorft silisium er et gråsvart pulver, som egentlig er en type mikrokrystall. Krystallstrukturen til silisium ligner diamant, og den har egenskaper som er karakteristiske for halvledere. Silisium har et smeltepunkt på 1410 grader og et kokepunkt på 2355 grader. Mohs-hardheten er 7 og den er sprø. Amorft silisium er kjemisk reaktivt og kan brenne voldsomt i nærvær av oksygen. Ved forhøyede temperaturer reagerer den med ikke-metaller som halogener, nitrogen og karbon, samt metaller, inkludert magnesium, kalsium og jern, for å danne silicider. Amorft silisium er praktisk talt uløselig i alle uorganiske og organiske syrer, inkludert flussyre. Imidlertid er det løselig i en blanding av salpetersyre og flussyre. Amorft silisium kan løses opp med en konsentrert løsning av natriumhydroksid med frigjøring av hydrogengass. Krystallinsk silisium er derimot relativt inaktivt og reagerer ikke med oksygen selv ved høye temperaturer. Det er uløselig i alle uorganiske og organiske syrer, men løselig i en blanding av salpetersyre og flussyre og i en konsentrert løsning av natriumhydroksid.